Må....blogge...meeeeer......

Blir stadig inspirert av d mest usaklige fra mine følgere, som jeg faktisk følger, selv. Til tross at jeg muligens ikke er "offisiell følger". Ting tar opp tid, for tiden.

Jeg er en glad mann for tiden, har faktisk nettopp fått bekreftet at en hvis Mazda MX5 er på vei til meg, og skal vær her neste uke, go forsikringspris, og lån på 100 000 e i boks, go knall.

I går tok e me en tur til banken, va der i 11 tida får å signere papirer på at jeg, Jockers, har nå lån, og e følte me så utrolig voksen at e måtte gjør nokke barnslig :( . Jeg tok meg en tur til en long lost, men alltid rundt omkring kompis, Christian Welle (Velle?). Vi tok å bestilte en pizza på pezzes .. Peppez. Og så satt vi nede og spise pizza og så silent hill. Den filmen var sinnsykt dårlig. En ting som totalt drepte opplevelsen for meg (selv om den var ganske død fra før. Du kan si at mens opplevelsen min hadde blitt skutt i begge kneskålene sine, ett par skudd som sneia både hjerte og hode, så tok filmen i å rett og slett fyrte av et bazooka skudd i hode mitt). Etter en dritkul ( og d va faktisk jævla stilig ) introduskjon til alle de jævla kule monster / mennesker / spøkelse tinga som var der. Og de kule visualeffektene, så tar ho kjerringa i hovedrolla, en spasertur med en purk som ho hadde truffe på, midt i byen, og sir noe i denne duren "They said that this place was haunted, I dont think they were joking".

I was liek... "Bitch, srsly".

Etter denne vonde opplevelsen, så måtte e desverre stikke derfra fordi vi skulle planlegge den mest gunstige måten å komme oss på valderøya, der var d nemlig en fest senere på kvelden. Emilie sin bursdagsfeiring. Og e følte at e måtte neste møte opp. Var ikke litt i drikkehumør da desverre. Var trøtt og jævlig. Litt negativ, men tvang me til å vær litt positiv til ideen, hadde ei flaske hot n sweet sann, just in case.

E kom me bort til trondi, som satt laaaangt inni smallville. Han satt i sofaen sin langs med vinduet sitt, og e så tilfeldigvis d når e gikk forbi, for å banke på hos han. Han hadde vinduet sitt litt på gløtt, så e kunne høre musikken fra serien selv. Det var forventningsmusikk på. Og d virka som nokke var på vei å skje. Jeg stoppet opp me en gang å tenkte "her e faktisk d barnslige e kan gjør for å balansere ut voksenhetsfølelsen". Som den gode vennen jeg var tok jeg et par skritt tilbake å stilte me opp langs vindue. Jeg hørte musikken bygge seg opp mer og mer. Og samtidig følgte smile mitt etter, bredere og bredere. Trondi satt å gapa, mens han så på. Han va heilt med. Så utbraut e så høyt e kunne "PINNE!!!!!!" og e blei møtt med d drapsblikke fra helvette, blei faktisk litt redd sjøl. Skjedde så fort, men e kunne ikke hjelpe me å gjør annet enn å le, høyt og klart. Han tok faste bestemte skritt mot døren sin lukte den opp og d hørtes ut som e skulle få en både fysisk og verbal lærepenge for d e nettopp hadde prestert å gjør. Men d eneste som kom var "hrrrhmmmerrrrr, DU. E. DØD."

Jeg lo enda mer.


Etter å ha roet ned Trondi med cola, så fant vi ut at vi skulle begynne å bevege oss mot byen, der var Caroline. Jeg stakk hjem å henta drikke og møtte trondi og caroline der. Vi kjørte fra byen kvart på 8 (når ferga fra flatholmen vanligvis går) og vi rakk faktisk ferga uannsett. Satt igjen bilen på flatholmen, og gikk på ferga (gratis for passasjera ;) ) . Vi var vell noen av dei første som dukka opp på OJ's der Emilie hadde bursdagsfeiringa si. Folk satt i gang å drikke, men e va pesemistiks og kjedlig nok til å la vær. Bare satt der liksom, yay woo. Neste ferge dro klokka 11 og e bare.... Fan. Men d va greit nok :P

Tok ferga tilbake og var aleine i kafeterian der. Litt sann creepy, tenkte litt på sann silent hill da. Og tenk e kom til å vær igjen på ferga for alltid. Bare gå der aleine. Litt zombia overalt. Ut på sjøen uten noe land rundt. Litte grann tissatrengt til en hver tid. Hadde vært utrolig bittert. Men mens tanken holdt på, var ferga framme. 3 Biler og en person. Tok bilen og dro hjemover, ish.

Tenkte e skulle sjekke inn på ka liv d var hos erling før e tok kvelden. Han, yngw, Matias og Caroline (søstera til erling var der.). Var faktisk bare innom, sa hei og stakk igjen. Kjørte Matias bort til Showtime, for an skulle møte Jan Even og gjengen der.

Så stakk e hjem. Satt med ned. Og følte me heilt aleine. I en kombo av lite søvn, pesimisme og sultenhet kom depresjonane stikkendes tilbake. Gikk bare å la meg egentli.

Så yeah, da e d bare å venta på Mazdaen, se fram til sommeren og ta d coolio. Yay.


Hvem er d som leser dette, btw? Ingen? OK :)